Long time folkens!
Som vanlig, bare å beklage at det går litt tid mellom slaga!
Skal skrive noen ord her om valget i Argentina, rettere sagt; deres nye president Javier Milei.
Jeg ser at mange liberalister rundt om i verden jubler av glede, første libertarianer valgt som leder av en stat osv.
Mulig noen har blitt snurt på meg, da jeg har vært litt skeptisk til Milei. "Farvel" var f.eks en tilbakemelding en lytter nylig sendt meg.
La meg forklare litt kort hva jeg tenker.
Jeg har ingen problemer med å forstå at liberalistiske idealer kan ta mange veier, og ingen vei behøver å være fullstendig renhåret for å komme i mål. Jeg er likevel litt mistenksom overfor de som jeg vil kalle seleksjonsliberalister opptrer som om de er fullverdige og ideologiske liberalister.
Jeg kjenner ikke til Javier Milei i dybden, i det hele tatt. Det at han har ytret at kvinner ikke skal få bestemme over egen kropp, er for meg særdeles merkelig utgangspunkt for en libertarianer... Når du også blir plassert i Trumpist-båsene, ja da lukter det ikke veldig godt, i min bok.
Men, kjære folk, og liberalister, eller libertarianere, jeg håper inderlig jeg tar feil om Milei!
Ingenting hadde vært mer gledelig enn om han gjorde en strålende jobb for liberalismen, selv med særdeles få egne representanter i parlamentet i Argentina, og det vil bli vanskelig, håper jeg selvsagt han får Argentina på rett vei!
Jeg har jo alltid vært ærlig på mitt utgangspunkt som liberalist, hvor enn jeg ferdes. Jeg har likevel full forståelse for at det lange løp gjelder, og at man må inngå mange kompromisser underveis, også som liberalist! Grunnleggende liberalistiske rettigheter, som f.eks en kvinnes rett til å bestemme over egen kropp, det må tas hensyn til! I følge min tolkning av liberalismen da, for ikke å fornærme noen her!
Håper utvikling og fred kommer til Argentina som til verden!
